Min filosofi og perspektiv er at parforholdet gir en mulighet til personlig vekst og egen kjærlighet. En av mulighetene ligger i at partneren ofte speiler våre egenskaper, følelser, mønstre og/eller adferd, og at vi kan gjenskape de første nære relasjonene i våre liv – med mor og far eller annen omsorgsperson. Det er i disse relasjonene vi lærte å forholde oss intimt med et annet menneske. I den trygghet som etter hvert oppstår i et parforhold, kan vi få tak i følelser, mønstre og adferd, og leve dem ut. Dette kan gjøre oss bevisste, og vi kan romme mer av oss selv – komme hjem til oss selv – slik at vi kan gjøre andre og bedre valg. En krise kan være mulighet for vekst og dypere intimitet.